Vi må bare inne det: Det finnes ikke noe slikt som et perfekt kamera, i hvert fall ikke for meg.
Det er kanskje ikke det du trodde du kom til å lese i en artikkel for Olympus-kameraer, men la meg prøve å forklare.
Som en direktør og filmskaper tror jeg lidenskapelig på utsagnet om at historien alltid kommer først.
Uansett hvor nydelig eller teknisk perfekt et bilde er, kan det aldri ha samme effekt som et bilde som tar deg med på en reise inn i en historie.
Jeg mener at alle historier fortjener å bli fortalt i et medium, og med de verktøyene som tjener dem best. Med tanke på det kan et kamera enten være til hjelp eller en hindring.
La meg illustrere dette. Som en filmskaper jobber jeg med en rekke ulike stiler og temaer.
Noen er grandiose og episke, noen er skjøre og nydelige, mens noen er rå og ærlige. Hver historie fortelles best av et eget kamera.
Erfaringen min med tanke på rå og ærlige filmer er at store kinokameraer kan bremse produksjonen for mye. Og når du dytter et stort kamera i ansiktet på en ung skuespiller eller andre personer, mister du raskt noe av ærligheten. Det er noe magisk med å jobbe med dette kameraet på et filmsett. I stedet for å måtte strukturere og koreografere scener på en kompleks måte for å sikre at kameraet er i stand til å fange de dramatiske elementene i manuset, har dette nye kameraet frigjort produksjonsstilen min drastisk. Det er dette som er grunnen til at innspillingen av den siste filmen min, REVEL, på OM-D E-M1X var en så flott opplevelse.